Jeanneauklubben

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Feil
  • Feil ved lasting av nyhetsmatingsdata.
Hjem Nyheter Jorden rundt på tusen dager

Jorden rundt på tusen dager

E-post Skriv ut PDF

Elin og Mads Dessen har gjort det mange drømmer om og noen få får til. Ifølge Mads er det mellom 200 og 300 båter på vei rundt jorda til enhver tid. De har kanskje gjort det Elin og Mads gjorde: fortalt alle venner og bekjente at de skulle seile jorda rundt. Etter det var det ingen vei tilbake og bare å baute seg fram, til avreisedagen.

 

Torsdag 25. oktober kom de til Drøbak og fortalte Jeanneauklubben om hvordan det var.



Elin hadde ikke vært i seilbåt før da de kjøpte en Jeanneau Sun Odyssey 42DS i 2008. Mads hadde seilt småbåter og vært mannskap. I 1981 jobbet han på cruisebåt og bestemte seg for å seile jorden rundt «en gang».

I 2007 bestilte de skipet av Heitmann Marin på Båter i sjøen. Det tok en helgå bestemme seg, og de har vært godt fornøyd med båten. Firmaet ble solgt, barna var voksne, foreldrene var friske, det var kort sagt på tide å sette seil.



«Vi var klar over at vi måtte forberede oss godt. Vi tok båtførerprøven, fritidsskipper`n, VHF-sertifikat og sikkerhetskurs. Vi deltok også på Andreas Holos kurs for langturseilere, og det var nyttig. I tillegg tok jeg grunnfag i oseanografi og metrologi på Universitetet i Oslo. Vi hadde, som sagt, solgt firmaet vårt og hadde tid til å gjøre en grundig jobb.»

«En grundig jobb skal man også gjøre med forsikringen. Sørg for at du skjønner betingelsene og har dekket alt du trenger.»

Hva med båten?

«42DS, et havgående fartøy med god plass. Vi brukte ca 1 million på utstyr. Det inkluderte sikkerhetsutstyr, forsterking av riggen hos Ed Tadzik i Southern Cross Spars, kommunikasjonsutstyr, navigasjonsutstyr, nødpeilesender, baugpropell og strømgenererende greier som dieselgenerator, vindgenerator og solceller. Gode madrasser er et must på langtur, spiler eller noe annet som kan ta unna fukt likeså. Vi droppet watermaker og satset på vår 350 liter store tank og flaskevann. Du bør tenke nøye gjennom hva du kan trenge av verktøy og reservedeler. Epoxy som kan knas og brukes til tetting av huller og lignende er en kjekk løsning på opptil flere problemer. Et Bruce-anker på 20 kilo med 80 meter kjetting gjorde jobben sin hele veien. Nå ville vi hatt med 100 meter kjetting.»«Et litt fancy stempel med båtens navn ++ er kjekt. Mange steder i verden setter man stor pris på det. Av ren høflighet bør man selvsagt ha gjesteflagg dit man kommer. Det er land i verden der det er viktigere enn her i nord. Det koster lite og betyr mye. Signalflagg er også kjekt.»

«Bøker, musikk og underholdning av ymse slag kan gjøre lange dager underveis hyggelige. Og husk, det er mange dager underveis, forhåpentligvis.»

Hva savnet dere?

«Vi oppdaget jo at internett-tilgang kan være en utfordring. Neste gang ville vi vurdert hvordan vi kunne få en bedre tilgang på båten heller enn å satse på at det er tilgjengelig i havner. Det ER jo gjerne tilgjengelig, men med en hastighet som minner om at livet er kort og nedlastingen lang.»

Og hva syntes du, Elin, om den første turen?

«Det var fire uker til Bornholm, og det var litt skummelt, men ikke verre enn at jeg trodde jeg skulle klare en jordomseiling.»

Hva var det tøffeste?

«Å ha nattevakt alene de første gangene. Det var mørkt, uvant å seile, jeg var redd for andre båter og jeg var redd for at det skulle skje noe uventet. Men man vender seg utrolig raskt til å være underveis og å ha vakt alene. Andre båter ble jeg ganske avslappet på etter hvert. Man oppdager dem på lang lei med moderne teknologi og litt årvåkenhet.»



Det lengste strekket?

«Det var Ascension til Asorene, 27 døgn underveis

Den tøffeste strekningen?

«Den engelske kanalen på vei ut. Krapp sjø, mye vind og vær, båten smalt i sjøen så vi trodde den sprakk. Kanskje ville vi ikke syntes at det var så fælt lenger ut i turen, med mer erfaring, men da syntes vi det var veldig ubehagelig. Da vi skulle krysse til Karibien, bestemte vi oss for å bli med i ARCen. Da følges man av regattaledelsen, det er en “snill” måte å krysse over på for første gang.»

Her passer det å nevne at Go beyond var den raskeste enskrogsbåten og at den ble nr 3 i sin klasse med 15 døgn og 22 timer. Snittfarten var 7,5 knop – riktig vakkert!

Er det guffent å viMads Dessente at det ikke er noen havn å søke tilflukt i dersom det blir dårlig vær?

«Nei, det går forbausende bra. Man må bare holde ut, det er ikke annet å gjøre. Og vi merket jo at vi klarte oss bra. Selv i dårlig vær var ikke sjøsyke et problem. Kanskje merket vi akkurat det best når vi hadde vært i havn en lengre periode.»

«Og etter den heidundrende festen i Durba»”, kommer det tørt fra Elin.

Mads er enig i at akkurat den gangen var det kanskje en direkte sammenheng mellom årsak og virkning.

Ble det mye seiling?

«Vi seilte knappe 300 døgn eller en liten tredjedel av tiden vi var underveis.»

Steder som gjorde inntrykk?

«Reunion – fantastisk å gå turer, også fra hytte til hytte. Lizard Island er nok den vakreste øya innenfor Great Barrier Reef. Galapagos med det fascinerende dyrelivet. Tahiti fordi vi endelig kunne storhandle, blant annet ferskt brød. Det er mange steder som gjorde inntrykk, noen fordi de var vakre og ikke så ødelagt av turister, andre fordi vi endelig kom til sivilisasjonen igjen og noen fordi vi traff hyggelige mennesker der.»

Hva koster en slik tur?

«Vi regner med at vi brukte omtrent det samme som vi ville brukt i vårt vanlige liv hjemme i Norge. Da kjørte vi ikke helt lavbudsjett. Vi møtte noen som levde på rundt kr 90 000 i året, men det er smalhans.»

Hva er det viktigste dere lærte underveis?

Elin: «At man kan klare seg med utrolig lite og likevel leve veldig godt. Noen ganger kan det virke som om tilgangen til materielle overflodsgoder er omvendt proporsjonal med opplevelsen av tilfredshet – over et visst lavmål, selvfølgelig.»

Mads: «Man er aldri der man skal når man skal. Det er dumt å love noen at man skal plukke dem opp på en bestemt dag, for ikke å si klokkeslett. De som kommer eller drar, må være forberedt på at alt er omtrentlig. Blir været dårlig, går uka fort. Sånn er det.»

«Og alltid en snaps til kong Neptun. Man skal dele med gode venner.»

Les mer om Elin og Mads Dessens jordomseiling på hjemmesiden deres.

Vi takker for samtalen, og kommer tilbake med en artikkel om hvordan du bør utstyre båten før en langtur. Mads sier ikke at han har fasiten, men han har mange, gode råd. Følg med på hjemmesiden – fortsettelse følger.

Sist oppdatert fredag 14. desember 2012 12:55  

Hovedmeny

Registrering

Din mening

Hva er viktigst for deg