Jeanneauklubben

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Feil
  • Feil ved lasting av nyhetsmatingsdata.
Hjem Nyheter Jon Winge

Jon Winge

E-post Skriv ut PDF

Jon Winge er at navn ”alle” kjenner – i hvert fall hvis du har vært båtinteressert i noen år, og av og til tar en titt i et båt- eller seiltidsskrift, eller kikker på bøker om emnet i en bokhandel.

Et søk på google gir omtrent 860 000 treff. Ikke overraskende er mange av treffene omtaler av noen av de mange bøkene han står bak. Et søk i Bibsys (en av de største bibliotekkatalogene i Norge) gir 59 treff, både på egne bøker og oversettelser, likevel mangler flere titler her – The Card, som han oversatte sammen med Claus Landmark, er for eksempel ikke der.

hvor skal vi begynne når vi presenterer Jon Winge?
Vi kan jo si at han passerte 71 i begynnelsen av november i år, og at han lærte å seile av sin far i Oslofjorden.

”Jeg er altså oppvokst med båt, og etter en periode med småbarn, ble det en 21 fots With i mahogni. I den gikk det, foruten en perle av en kvinne, Greta, to barn, hund og teltutstyr – alt familien trengte til en lang sommerferie. Turene gitt til Svenner, hvor vi teltet innerst i bukta. Veien til sommerparadiset kunne være tøff i så liten og fullstappet båt. Jeg husker vi gikk i land i Vrengen for å kjøpe plast som vi trakk over båten. Det var gode somre for familien – kanskje de beste i ungenes minne. Ferskvann og is ble bunkret i Stavern hver tredje-fjerde dag, og begge ungene lærte å svømme der ute i havgapet.”

Det har blitt noen større båter etter hvert, men Jon og kona har gjerne båtene lenge, så de er bare komme til nummer seks. Den de hadde lengst, hadde de i 14 år.

”Den nåværende båten, en Hunter 36 ved navn LIBRA IV, har vi hatt i fem år. Det har tatt tid å få båten slik vi vil ha den.

”Tilleggene” dekker forsterket rigg, en god del på det elektriske anlegget, nye seil, monteringer for bedre seilkontroll som plassering av vinsjer, instrumenter, varme, isolering og egenkonstruert sprayhood.”

Jon gjør alt selv, for han vil vite hvordan alt er gjort på båten. Det eneste han har satt bort, er en reparasjon etter en grunnstøting, og da var det Bærum Plastservice, som han stoler hundre prosent på, som gjorde jobben. ”Nå er båten slik den skulle vært i utgangspunktet”, sier han. ”Styrkemessig er den vesentlig bedre enn ny.”

Winge filosoferer litt over dette med at de fleste moderne båter tåler forbausende lite av bånnkjenning. ”Ifølge takstskadeguru Geir Tørmoen, som har sett det meste, tåler ingen moderne seilbåter å gå på grunn i fire knop. Ofte kan konstruksjonen være god nok, men arbeidet under bygging kan være så som så. Jon nevner som et eksempel at dagens fabrikker bruker miljøpolyester for å beskytte arbeiderne mot løsemiddelskader. Miljøpolyesteren inneholder blant annet voks. Den trekker til overflaten når polyesterne herder, og ved pauser i støpearbeidet må denne viksen slipes bort før man fortsetter. Det er ikke vanskelig å forstå at støpelag med voks mellom ikke sitter ”som støpt”.”

Jon framhever Nauticat som verdens beste båt, spesielt fordi dette er det eneste verftet som har satset ordenlig på avtrekk og fremdeles støper båter med ”ordentlig” polyester. De svenske båtene er generelt også mer solide enn våre franske. Men så er det dette med pris, da…

Spør vi om hva som er den største forskjellen på båtlivet før og nå, humrer han: ”Det er nok både mindre folkeskikk og mindre kunnskap kombinert med flere nybegynnere i større båter.”

Han tegner et bilde av mannen på 40-50 i BMW, som parkerer over to handikapp-plasser, rusler ned til Princessen sin og kjører den som han kjører bilen – uten nevneverdig tanke for verden rundt seg. Jon beklager at båtførerprøven er obligatorisk bare for de yngste på sjøen. På den andre siden synes han mange unge er dyktige båtfolk. Dessuten – og dette er en kjepphest – ”mor” må kunne like mye som skipperen. Jon mener bestemt at kvinner er like gode navigatører (kanskje bedre, litt mer nøye, til og med), seilere og rormenn som menn. Det eneste han kaller definitivt mannfolkarbeid er ankerjobben. Her er det rene krefter som teller. ”Greta er en bedre rormann enn jeg selv”, hevder han. ”Det eneste hun gjerne slipper er hard spinnakerslør.”

Jon Winge er driftsingeniør, og karakteriserer det som generalisten blant ingeniørene, som kan litt om alt, men ikke alt om noe. Han jobbet som ingeniør i linje i 14 år, blant annet som driftingeniør hos Alicraft, men valgte etter hvert å satse helt på pasjonen for båt og båtliv. Han er en av de få, hvis ikke den eneste, av dagens båtjournalister som virkelig lever med båt, og som har gjort det gjennom en lang karriere. Beskjedent sier han: ”Jeg alltid har hatt flaks og vært på rett sted til rett tid.” Vi som har jobbet med noe tilsvarende vet vel at Thomas Edison er inne på noe når han hevder at det er 1 prosent talent og 99 prosent hardt arbeid som gjelder. (Originalen lyder: ”Genius is one % inspiration and 99 % perspiration”).

”Det betyr at ingen dag er lik, men at det heller ikke er mye fritid. Jeg er alltid på utkikk etter stoff. Somrene preges av nøye planlagte turer med tanke på nye artikler og bøker som skrives i vinterhalvåret.” Vi som leser stoffet hans vet også at han tar svært gode bilder, og det tar tid og krever de rette forholdene.

Jon Winges produksjon består i mer enn 20 bøker, og det kommer stadig flere. I tillegg kommer mer enn 40 oversettelser. Vi har omtalt flere av bøkene, og to til står for tur, den ene fra Pegasus forlag og den andre fra Cappelen Damm. Han framhever den høye standarden hos mange norske forlag, han har selv samarbeidet med Cappelen Damm, Pegasus, Schibsted og El-forlaget. ”Skal jeg nevne to i forlagsbransjen som virkelig har greie på seiling og båter, trekker jeg frem Mari Bjørkeng hos Cappelen Damm og Haagen Sund hos Pegasus.”

Flere av bøkene til Winge er pensumbøker, enten til Båtførerprøven – Førerprøven for båtfolk – eller til kystskipper’n, som Kystnavigasjon og Tryggere seilas. ”Jeg er kanskje mest fornøyd med Kystnavigasjon, som jeg mener ble bra fordi jeg måtte lære meg stoffet selv før jeg formidlet det videre. Da så jeg klart hva som var vanskelig, og anstrengte meg for å formidle det på en enkel måte – i den grad dette stoffet gjør det mulig.”

I tillegg til å formidle pensum (som kan være krevende nok), ønsker Jon å bidra til mer ”style” og folkeskikk på sjøen. Holdninger er viktige, både når det gjelder sikkerhet, som bør være det viktigste, og når det gjelder hensyn og god tone med dem vi møter på vår vei.

Når Jon skal holde på med noe annet enn båt, er Jaguar stikkordet. Jaguarene er etterkrigsproduksjoner, og således klassiske biler heller enn veteranbiler. Nå er han i ferd med å skifte fra en 1974 XJ12 L (Serie II) til en E-type V-12. Plassen i garasjen tillater ikke to, men hvis noen av våre medlemmer har en ekstra garasjeplass eller en låve i nærheten av Sandvika…

Ellers leser Jon gjerne krigshistorie. Han sier at det er under en krig vi ser det beste og det verste i menneskene, og biografier kaster viktig lys over markante personligheter som Churchill, Hitler og Stalin. ”Det er under kriger at teknologien tar de store sprangene, for ikke å snakke om at det er før, under og i kjølvannet av krigene at det virkelig skapes historie.”

Når vi snakker med Jon om båt, kan samtalen bli lang. Vi kunne snakket om sikkerhet (et tema som står hans hjerte nært), barn i båt, elektronikk, toalettet, sjøfartshistorie – denne listen kan bli lang. Kanskje blir det tema en annen gang. Vi takker Jon for at han tok seg tid til en prat, og gleder oss til flere artikler og bøker fra det norske båtlivets ”grand man”. Vi dropper old i denne sammenhengen.

Bøker av Jon Winge som vi har omtalt:
Nødhåndbok for båtfolk
VHF / Sara Hopkinson. Norsk utgave ved Jon Winge
Store helter i små båter : miniskipsbibliotek

 

Sist oppdatert søndag 19. desember 2010 09:51  

Hovedmeny

Registrering

Din mening

Hva er viktigst for deg